Vi gikk rett på sak: nedverdiget oss med topptau på Fingergymnastikk for prosjektering og på naboruta for oppvarming.
Oppvarmingen gav ikke så mye ..varme og etter topptaurunden på prosjektet stod vi på bakken med kalde fingre i lomma og en formening om kileplasseringene i hue.
Så var det alvor; jeg kom meg greit opp startbulderet til første sikring med beina fire meter over bakken. Lett rack, med kun det nødvendige. Satte inn de to planlagte sikringene etter litt fomling, satte så noen til og innså at jeg hadde brukt opp de fire kortslyngene. Hugo kastet opp to til. Sikret litt mer, mens en følelse av 90-tallsnostalgi bredte seg opp fra høyrefoten... Som dansetrinn til en låt du trodde du hadde glemt eller mer som symptomer på en utryddet sykdom som som som heter ROKKEFOT! WTF!? 20 år siden sist. Dirringa spredte seg snart opp benet og origo befant seg plutselig i lysken. Føkkings merkelig, uheldig og pinlig. Krøkket meg opp videre langs vekslende risstørrelse fra finger til finger. Burde egentlig greid ruta, men sikra meg bort mens høyrefoten dirret mer og mer ukontrollert langs granitten. Da pumpen kom greide jeg ikke mer og skle ned til den befriende følelsen av sikringer som holder. Grisedogga opp og så var det Hugos tur.
Jeg visste at Hugo hadde margin. Det hadde han vist på topptau. Han fomlet litt på første sikringspunkt som meg, bannet lett og beviste at led og topptau er to ulike ting, men så dunket han sikkert videre til ankerklipp. Nevnte noe om rokkefot han og, men det la ikke jeg merke til.
Var allerde halvmørkt, men jeg ville prøve igjen. Ruta virket snillere nå som vi hadde blitt kjent med den.
Datt i padden på førsteflyttet. Prøvde igjen og kom meg oppover. Alt virket plutselig mye hardere. Fikk så vidt klort meg fast lenge nok til at de første to sikringene var inne, men så ble jeg stående å dirre. Hele kroppen vibrerte sterkere og sterkere, så mye at jeg til slutt rett og slett spratt ut av ruta.
Ja, det var den dagen. Uansett great success and the victory is ours med en mann på toppen og en tur for to til Tjønneberget close to the most beautiful place on earth called the end off the world, som Olsens rosa tannlegevenn i Chamonix kalte stedet rett over sundet.
