 |
Det er vel noe som heter "at en god soldat sover når han kan"...eller er det spiser?
Uansett; så det også slik "at en god småbarnsfar klatrer når han kan." Og det gjorde jeg i kveld!
I teorien skulle kvelden benyttes til helt andre ting enn buldring, nemlig til det evigvarende oppussingsprosjektet kjellerstuen (eller kjellærstua som folk her nere på Gullkysten siær). Uansett så skulle kona taste på jobb-pcen og jeg legge siste ungen. Legginga dro ut på tiden, ungen sutra for at han ikke fant en liten rød lego ninjago-figur som absolutt måtte stå på nattbordet. Jeg gav opp oppussing og skulle til å gå ut med søpla da jeg kom på at det fremdeles var en time dagslys igjen. Hvorfor ikke benytte den til litt lokal safari-buldring?
Kona gav meg tillatelse! ..men tilsvarende liten skrift i en lurekontrakt tilføyde hun at det var greit så lenge jeg fikk ungen til å roe seg først... Føkk! Verdifulle kveldsminutter rant bort, helt til jeg som i et mirakel fant den lille savnede legofiguren på do. Ungens sutring ble til smil, han lovte å sove og sekunder senere var jeg i boden. Sendte en sms til tremenningen for sikkerhets skyld, men han måtte passe sine egne barn.
Som sagt skrantet det på dagslyset, men det gikk greit. Det jeg savnet mest var en stålbørste og en spotter, men fikk uansett gått to buldere før jeg måtte baile på det siste og fineste da jeg plutselig, noen meter over padden, kom til å tenke på kompisen vår som ligger på sykehuset etter å ha gått i bakken for kort tid siden.
Var uansett storfornøyd med å ha kommet meg ut og med 13 sms-utvekslinger med tremenningen følte jeg meg aldri alene. I siste sms nevnte jeg at det var blitt mørkt og at jeg vurderte å drikke opp teen min og ta en snus på padden -sånn for turfølelsens skyld, selv om jeg kunne risikere å bli ferska av en turgåer som ikke visste hva jeg drev med. Ref. Den Rusten Bolt på buldretur oppi Holmekollåsen.
Tremenningen mente jeg skulle drikke min te og mens jeg gjorde det listet det seff seg ei kjerring forbi som lizm lot som om jeg ikke var der.
Nuvel; poenget med dette innlegget er ikke de to bulderne jeg gikk i dag her i Husvikåsen, men nettopp det som er blitt denne bloggens suksess, at det viktigste ikke er å ticke noe hardt eller nytt, men å komme seg ut på tur uansett skala for å leve drømmen.
LVNGTHDRM!
 |
| Tittel skermdumpz: rompeporfyr, mann og mose |
