Denne bloggen har jo til tider et ganske nostalgisk preg, den ser bakover i tid og mimrer, forteller gamle historier. Det er bra det, artig med gamle historier. Men alle historier er jo egentlig gamle, spørs litt hvordan forhold man har til tid,men hva er en ny historie. Er det hva som skjedde i går? To uker siden? Hva er malen til de som studerer nyere historie? De siste tre hundre år? Så det som skjedde for fire hundre år siden er gammel historie. Ikke vet jeg, det er vanskelig å tenke på så store ting. Som,hva skjedde før big bang? "Avisa dør med dagen" pleide min gamle avisarbeiderfar å si, men så ble han pensjonist. Men så ringte han i april og sa "nå har jeg gått alle skiløypene i marka, hva faan skal jeg gjøre nå?" Vet ikke sa jeg. Han spurte om det var en god ide å bygge på hytta i Bohuslen og starte klatrehotell. Jeg fortalte han at klatrere er gjerrige når de er på tur og legger ikke igjen en krone. Spesielt de som klatrer i Bohuslen, fordi der er det vanskelige farlige ruter, så dit drar tøffingene, og jo mer hardcore klatrer man er jo mindre penger er man villig til å bruke på hotell og hotellfrokost og sånt. Men start det allikevel, det hadde vært rått pappa, om du og mamma drev et klatrehotell i Bohuslen sa jeg, det er koselig pappa. Han likte ideen tross alt, men avisa dør som kjent med dagen, den blir til ved, så han ringte i juni og sa "nå har jeg begynt å jobbe i avis igjen, jeg er ikke pensjonist mer", jeg sa bra pappa, du liker å ha mye å gjøre. Og hva skjedde egentlig før "big bang", noe må jo ha ført til big bang, noe må jo ha eksistert for å få til big bang, så big bang er egentlig helt uinteresant, fordi det fantes noe før big bang, big bang var ikke først, så hvorfor forsker ikke flere på det? Og hvordan skrives egentlig ordet interressant og uinteresant, med to s`er elller to r`er eller begge deler? Bare å google? Google har svar på alt? Ikke faan. Hvis google skal ha svar på alt så er det ikke vits å lure på noen ting, det er bra å lure på ting, finne ut av ting, som f.eks hva som skjedde før big bang. Men det var dette med hvordan man begynte å klatre. Jeg fikk spørsmål om å snart skrive noe her på bloggen igjen. Jeg kan godt skrive noe, men det er ikke bare å skrive, det må bare skje, fikk lyst til å si til personen som spurte om jeg kunne skrive at jeg at har sett en dokumentar på NRK nett tv med Kjell Askildsen (en av norges beste novelleforfattere, den flinkeste ifølge Dagbladet, pappas avis, for noen år siden, men den avisa døde jo med dagen, så bare noen få husker at de skrev det) der han forteller at han kan gå i flere år uten å skrive selv om forlaget pusher på. Han gikk rundt i flere år og ventet på at han skulle sette seg ned å skrive, også plutselig bare satt han seg ned og skrev. Hadde lyst til å si det, men så ville jeg ikke sammenligne meg med en profesjonell forfatter, det hadde blitt for dumt. Jeg har jo tross alt litt av janteloven i meg, ganske mye faktisk. Men den kan være god å ha noen ganger, den holder meg nede når jeg er veldig oppe, tror det er lurt, men mest synd. Den hindrer meg f.eks fra å rope på bussen til jobb at jeg er den sterkeste klatrer`n på bussen, og at alle på bussen burde begynne å klatre fordi det er veien og livet. Og at "alle som ikke klatrer er tullinger" som en god venn av meg sa engang. Han har forresten vært nordisk mester på tau,rått, fuck janteloven.Han mente ikke det han sa skikkelig da, han er snill, men jeg og mange flere syntes det var en ganske så morsom ting og si, det ble et ordtak. Et sitat å huske. Så jeg sa til personen som spurte om jeg kunne blogge snart at jeg trengte et stikkord, så kunne jeg spinne rundt det. "Hvordan begynte du å klatre?" Takk sa jeg, det kan jeg skrive om, den historien finnes jo så da har jeg noe. Historien om hvordan jeg begynte å klatre føles gammel, men når jeg googler hva ordet nyerehistorie innebærer så er den ny. Men nok om det. Jeg var 16 år gammel og hvis jeg skal trosse janteloven kan jeg si at spilte ishockey på norgestoppnivå. Jeg spilte venstrebekk på Manglerud Star, jeg så jævlig svær ut med alt hockeyutstyret på selv om jeg var en tynn spjæling under. Jeg ofra meg på banen, jeg hadde god skøyteteknikk,jeg hadde teip med A (assisterende kaptein) på drakta. Kapteinen diskuterer ofte avgjørelser med dommern, det er godtatt, men hvis f.eks kapteinen var utvist i 2 minutter kunne jeg ta over den oppgaven, men det skjedde sjelden at jeg gjorde det, jeg var for sjenert. Men til gjengjeld var jeg fysisk utadvendt på banen. Jeg ofra meg, tekka skudd (slenge seg foran skudd og stoppe de med kroppen) og jeg scorte jævlig sjelden, trenern sa iblant hvor var du når når Oddvar Brå brakk staven og hvor var du når Erik sto på poenglista ? Men jeg var en kriger, og når vi var på cup i Toronto kom en NHL speider bort til meg og sa "You are not the best on the team, but you are the tallest and you fight out there, and NHL need tall players who fights, but you are thin, so write my phonenumber, gain 30 kilos, train hard and call me when you have gained 30 kilos and we will find a team for you". Jeg la på meg noen kilo, men jeg ringte han aldri, avisa dør jo som kjent med dagen. Så jeg var 16 år, ikke drittlei av hockey, jeg savner fortsatt å spille hockey, action, adrenalin, alvor når vi sloss med Vålenga og Furuset på Jordal Amfi om jr norgesmesterskapet.Men jeg var drittlei av hockeytrenere som skreik og brølte janteloven inn i marg og bein på hver eneste jævla trening. Hockeytrenere er gærne, og vi trente hver dag. Det ble juni, sommerferie, hockeysesongen var slutt og den knallharde barmakstreninga skulle begynne. Oppvarming med å jogge to runder rundt Østensjøvannet, deretter..og jeg kødder ikke 100 runder med intervallspurting opp "blodbakken" på Manglerud, Oslo`s bratteste bakke.Og så fulgte sit ups og armhevinger i det uendelige til man til slutt dro hjem med blodsmaken i kjeften. Så..jeg tenkte og tenkte og sa til slutt til pappa, ring trenern, jeg slutter,det er et perfekt tidspunkt. Pappa så på meg og sa: "Erik, nå har du blitt gammel nok til å ringe selv, det er viktig for deg, stol på meg, ring selv" Det var antijantelov i praksis, stol på deg selv, ring trenern selv. Dagen etter dro mamma, pappa og bror på sommerferie. Jeg satt i en leilighet på Sagene alene, følte meg voksen, sola skinte, det var sommerferie. Jeg slo nummeret til trenern. "Jeg slutter", han lo litt rart, neida det gjør du ikke, han hadde ikke ventet det fra meg. Jo, jeg slutter. Jeg følte meg fri, fy faaaa fri, sommer!!! Fikk et euforisk kick, løp ned på ICA, kjøpte øl, røyk, snus, null problem når man er lang som faaan selv om man var 16 år. Satt på terassen på Sagene, drakk meg full, tok min første sigg, hosta som et uvær, og begynte å drømme. Ringte kompisen min Eirik Johannesen som drev med windsurfing og klatring sammen med faren sin. Dagen etter dro vi til brygga ved Stein Amundsen statuen ved Oslofjorden, det var litt vind, jeg var fast bestemt på å bli windsurfer!!!!!! Det var gøy men sykt tungt å trekke opp seilet. Eirik forklarte meg at windsurfing er den sporten i verden det er vanskeligst å bli god i. Men jeg skulle faan meg klare det. Surfa halveis over til Nesodden. Men hvordan utnytter man vinden som fikk meg halvveis over til Nesodden tilbake igjen? Skjønte ikke en dritt av vind,svømte og halte og dro seilet og surfbrettet tilbake til brygga til jeg fikk blodsmak i kjeften, så den avisa døde med dagen. Men Eirik og faren hadde et kort til i ermet. Vi svingte innom parkeringa på Sjømannskolen på vei hjem, der var det en liten klippevegg man kunne buldre på. Sånn begynte jeg å klatre. Hilsen Erik Hattestad som fortsatt ikke vet hvordan man får mellomrom når man limer inn en tekst man har skrevet i word inn på en blogg. Men hva gjør vel det. Hvordan begynte du å klatre? God jul.
![]()
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
